Vi føler oss litt invadert. Av mikroorganismer i ulike varianter som på hvert sitt vis lager innmari mye krøll i livene våre. Cytomegalovirus. Covid 19. Ukjente mikrober som får immunforsvaret til å gå amok og ødelegge viktige friske celler. Og nå sist toksinproduserende e.coli-bakterier. Juhu. Nå koker vi alt husholdningsvannet i minst fem minutter vårt inntil vi får installert et UV-renseanlegg i huset og utbedret brønnen. Det har vist seg at brønnen vår er rimelig full av diverse uhumskheter. Jeg har jo faktisk tenkt en del ganger på hva den neste katastrofen blir, og har sett for meg at huset brenner eller at noen blir truffet av lynet. Så ille har det ikke gått, men en forurenset brønn er da noe.

Hvor ofte har det ikke irritert meg at landet er fullt av strenge regler om både det ene og det andre. Man kan ikke tilberede et eneste næringsmiddel for salg med mindre man har godkjent vannkilde. Og alt man ikke kan ta med seg over grensene, særlig på kryss av kontinentene. Og alle disse arkene om MRSA-bakterier jeg får i posten sammen med timeinnkallingene til diverse sykehus. Advarsler om å ikke drikke fjellvann fordi det er lemenår, eller det er harepest i omløp. Serrrrriøst slitsomt! Og alt dette snakket om hvor lite antibiotika vi bruker i det norske landbruket sammenlignet med de aller fleste land. Og antibiotikaresistens. Mas, mas, mas over hele linja! De sier at antibiotikaresistente bakterier er det som virkelig kan skufle oss av veien. Dommedagsprofetier? Så absolutt ikke. Se for deg at du dør av en infeksjon som normalt kunne vært enkel å hanskes med ved bruk av antibiotika. Eller at kreftbehandlingen eller operasjonen blir fatal fordi det oppstår infeksjoner som er vanskelig å hanskes med. Det er et veldig aktuelt scenario om vi ikke klarer å begrense antibiotikabruken. Og hvem ønsker vel å være den skyldige i at flere blir alvorlige syke fordi vi har tilberedt og solgt et produkt som er forurenset av det ene eller det andre. Alle disse upraktiske reglene er der for en grunn.

Mikroorganismer har vi alltid levd med, på godt og vondt. Mange har gjennom historien opplevd å miste sine nære og kjære til mikrobene. Pest, spanskesyken, tuberkulose, tyfus, spedalskhet, kolera, kopper. Vi selv har også vært farlig nært sørgelige konsekvenser av disse for det blotte øye usynlige fiendene. Mens andre mikrober er snille, og til god hjelp. For eksempel i tarmene våre. Enkelte melkesyrebakterier ønsker vi jo mer enn gjerne tilstede i tarmfloraen vår, og går ikke av veien for å aktivt tilføre oss selv disse bakteriene.

Jeg er på ingen måte kompetent i mikrobenes verden. Har vel strengt tatt så lite formell kompetanse det er mulig å ha i naturfag i en skolegang og utdannelse som varte i 18 skole/studie-år. Men begynner derimot å ha vel mye realkompetanse. LOL!

Det sies at sauer er ålreite dyr. Det er bare at driten og bakteriene i dem kan være så skummel, særlig for små barn og eldre/syke. Det gjelder jo forsåvidt ganske mange dyr. Dyr (og folk) er verter for utallige mikrober, både virus og bakterier. Sau er mest i søkelyset når det gjelder spesifikt den e.coli-bakterien vi ble utsatt for. (Det finnes mange typer e.coli-bakterier, noen er toksinproduserende, andre er det ikke).

Kunsten er å ta de nødvendige forhåndsregler, uten å la frykten for bakterier og virus gå til hodet på seg. Vi håper for vår egen del at vi er ferdige med vårt ufrivillige samkvem med disse organismene på en stund. Men det som er mest sannsynlig er vel at det er vi på langt nær. Disse krekene vil nok påvirke våre og alle andres liv mer enn vi ønsker å tenke på, enten vi vil eller ikke.

Nå skulle jeg ideelt sett ha presentert et avsnitt eller to der jeg briljerer med hva ulike forfattere og andre signifikante utvalgte mennesker har sagt om mikroorganismer. Men direkte og indirekte på grunn av både mikrobene og mikro-menneskene jeg selv har produsert, så kan det dessverre ikke skje. Den researchen er jeg for tiden indisponert for. I beste fall er ortografien og syntaksen i dette blogginnlegget sånn nogen lunde på stell, mest sannsynlig ikke. Men, jeg kan i det minste fortelle kort om det kanskje mest kjente e.coli-utbruddet i moderne tid, og hva man har lært av det. I 2000 var det i den lille canadiske byen Walkerton i Ontario, et større utbrudd av e.coli. Årsaken var forurenset drikkevann som rammet rundt 2300 innbyggere, hvorav seks døde og 28 utviklet hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), det samme som vår minstemann fikk denne sommeren. Et større regnskyll hadde fraktet med seg bakterier fra et gjødslet jorde i nærheten, og vannrensinga i drikkevannsforsyninga var heller ikke helt på stell. Men aldri så gæli. I etterkant av dette utbruddet benyttet man sjansen til å forske på langtidseffekter av e.coli-infeksjoner i The Walkerton Health Study. Kort fortalt så man hos de som hadde gjennomgått mage- og tarminfeksjon med e-coli økte forekomster av både hjerte- og kar-sykdom, høyt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon. Utover dette så man også økt forekomst av kronisk fatigue, nevrologiske skader, leddgikt og depresjon.

Selv betrakter jeg meg som en soppentusiast. En light-versjon, riktignok. Jeg kan gå timesvis i skogen på jakt etter sopp-rariteter og gode matsopper. Sopp er jo en mangfoldig artsgruppe, og det er jo de såkalt storsoppene jeg jakter på. Men de fleste soppene er faktisk mikrober. Her hjemme har vi mang en gang brukt gjærsopper helt bevisst i mattillaging, enten det er snakk om en helt konvensjonell gjærdeig, eller andre fermenterte produkter som kombucha og vann-kefir, kimchi og surkål. De beste ostene tør jeg påstå er muggoster. Det sies at det finnes 200 sopparter som er sykdomsfremkallende hos oss mennesker. Underlivssopp for eksempel, det er ikke å anbefale. Så er det ikke å komme bort ifra at mikrober også er livsviktige. De har en mildt sagt viktig oppgave i kretsløpet, for eksempel i nedbrytning.

Jeg kan først som sist koke dette ned til et politisk ladet budskap: Støtt norsk landbruk, velg norske produkter. Send overforbruket av antibiotika på dynga, både i human-medisinen, men særlig innen landbruket rundt om i verden. Vi blir det vi spiser, og vi ønsker ikke å spise oss mer antibiotikaresistente. Begrens transport av planter og animalske produkter over landegrensene til et minimum. Vi drar med oss all mulig drit som menneskeøyet ikke er i stand til å se. De farligste medpassasjerene ser man bare under mikroskop og forstørrelsesglass. Vask hendene. Enkel god håndhygiene kan i ytterste konsekvens avverge mang en fatal katastrofe. Mikrober har i to tilfeller skadet det ene barnet vårt. Kanskje er det det som ga meg (og svært mange andre) en kronisk autoimmun sykdom, hvem vet. Kanskje er det akkurat det som vil bli banen til deg eller noen du er glad i.

Ingen vil noen sinne få meg som lokalpolitiker til å gå med på tiltak som kan true en grunnvannressurs. Vi er rimelig naive her på bjerget når det kommer til å verne drikkevannressursene våre. Jeg kjenner mange andre politikere som ikke hadde gått av veien for å plassere verken det ene eller det andre på det viktigste grunnvannsreservoaret vi har. Det må vi slutte med.